3M DBI-SALA Nano-Lok Handbuch Seite 208

1.0 BRUKSOMRÅDER
1.1 FORMÅL: Selvinntrekkende enheter (SRD-er) er laget for å utgjøre en komponent i et personlig fallsikringssystem
(PFAS). Figur 1 illustrerer SRD-er som dekkes av denne brukerhåndboken. De kan brukes i situasjoner hvor arbeidere
har behov for både mobilitet og fallsikring (inspeksjonsarbeid, vanlig bygningsarbeid, vedlikeholdsarbeid, oljeproduksjon,
arbeid i plassbegrensede områder osv.).
1.2 STANDARDER: SRD-en oppfyller kravene til nasjonale standarder som oppgis på omslaget til denne brukerveiledningen.
Det henvises til lokale og nasjonale krav til arbeidssikkerhet for mer informasjon om personlig fallsikring.
1.3 OPPLÆRING: Dette utstyret er beregnet på bruk av personer som har fått opplæring i korrekt bruk. Det er brukerens
ansvar å sørge for at de kjenner til denne veiledningen, og har fått opplæring i korrekt vedlikehold og bruk av utstyret.
Brukere må være kjent med bruksegenskapene, begrensningene for bruk og konsekvensene av uriktig bruk.
1.4 BEGRENSNINGER: Ta alltid hensyn til følgende begrensninger ved installering eller bruk av dette utstyret:
• Kapasitet: SRD-er er laget for bruk av personer med en samlet vekt (inklusive verktøy, klær osv.) som overholder
kapasitetsområdet oppgitt i tabell 1. Sørg for at alle komponentene i systemet er godkjent for en kapasitet som er
egnet for bruksområdet.
• Forankring: SRD-ens forankringsstruktur må kunne tåle en belastning på opptil 12 kN (2697 lbs).
Forankringsinnretninger må være i overensstemmelse med EN795 eller andre gjeldende forankringsstandarder.
• Låsehastighet: Unngå situasjoner som gjør det umulig å ha en hindringsfri fallbane. Arbeid på svært snevre eller
trange områder, eller en skrå flate, kan føre til at kroppen ikke oppnår tilstrekkelig hastighet til å få SRD-en til å låse
seg hvis et fall skulle inntreffe. Arbeid på materialer som flytter seg sakte, for eksempel sand eller grus, kan føre til
at hastigheten ikke bygger seg opp raskt nok til at SRD-en låser seg. For at SRD-en skal låses sikkert, trengs det en
fri bane for fallet.
• Fritt fall: Når SRD-er forankres over brukeren, begrenses fritt-fall-avstanden til 0,6 m (2 fot)
fallavstander, bør SRD-en forankres rett over arbeidsnivået. SRD-en må aldri festes til et ankerpunkt som medfører
et fritt fall på over 1,5 m (5 fot). Unngå å arbeide på steder hvor livlinen kan krysse eller floke seg med linen til en
annen arbeider. Unngå å jobbe på steder hvor en gjenstand kan falle og treffe livlinen, da dette igjen kan føre til tap
av balanse eller skade på linen. Ikke la linen gå under armene eller mellom bena. Livlinen må aldri klemmes, knytes
eller på noen annen måte hindres i å trekkes inn eller spennes. Unngå slakk line. Ikke gjør SRD-er lengre ved å
koble til en støtteline eller lignende komponent uten å rådføre deg med 3M.
• Svingfall: Svingfall inntrer når forankringspunktet ikke befinner seg rett ovenfor punktet hvor et fall inntreffer.
Kraften av et sammenstøt med et objekt i et svingfall kan medføre alvorlig skade (se figur 3A). Minimer svingfall ved
å arbeide så rett under forankringspunktet som mulig (figur 3B). Arbeid som utføres unna forankringspunktet (figur
3C) skaper et større svingfall og øker den nødvendige fallklaringen (FC).
• Fallklaring: Figur 3B viser beregningen av fallklaringen. Fallklaring (FC) er summen av fritt fall (FF),
bremselengde (DD) og en sikkerhetsfaktor (SF): FC = FF +DD + SF. D-ringglidning og selestrekking er inkludert i
sikkerhetsfaktoren. Fallklaringsverdier er beregnet og kartlagt i figur 4. En sikkerhetsfaktor på 1 m (3,28 ft) ble brukt
for alle verdier i figur 4.
Figur 4 viser fallklaring (FC) basert på den horisontale (H) og vertikale (V) avstanden mellom det bakre SRD-
koblingspunktet og forankringspunktet. Hver horisontale linje i diagrammet/diagrammene representerer den
vertikale avstanden fra forankringspunktet. Hver vertikale linje representerer den horisontale avstanden fra
forankringspunktet. Fallklaringsverdien (FC) bestemmes av sonen (parabolske linjer) hvor de horisontale (H)
og vertikale (V) linjene krysser hverandre. Eksempelet i figur 4 viser hvordan du bestemmer den nødvendige
fallklaringsverdien (FC) for angitte vertikale (V) og horisontale (H) avstander.
;
Variable forankringspunkter: Fallklaringene i figur 4 er basert på et fast og stasjonært ankerpunkt. Ved
forankring på en horisontal livlinje (HLL) eller et bevegelig ankerpunkt som kan gli eller endre form under et fall,
gjelder ikke fallklaringsverdiene i figur 4. Se instruksjonene til HLL-en eller ankeret for mer informasjon angående
nødvendige fallklaringer, bøyninger og/eller formendring.
;
Knele eller stå på huk: Klaringsdiagrammene i figur 4 forutsetter at brukeren står. Hvis brukeren kneler eller
står på huk, kreves ytterligere 0,9 m (3 fot) fallklaring.
;
Forankringen må aldri være under føttene: Linen må aldri festes til et forankringspunkt som er under føttene.
• Farer: Hvis utstyret brukes i farlige områder, kan det være nødvendig med ekstra forholdsregler for å redusere faren
for personskader eller skader på utstyret. Farer kan inkludere, men er ikke begrenset til: sterk varme, kaustiske
kjemikalier, korrosive miljøer, høyspenningslinjer, eksplosive eller giftige gasser, maskineri i bevegelse eller materialer
i høyden som kan falle ned på brukeren eller fallsikringssystemet. Unngå å arbeide på steder hvor livlinen kan krysse
eller floke seg med andre liner. Unngå å arbeide der et objekt kan falle og treffe livlinen, da dette kan føre til tap av
balansen eller skade på linen. Ikke la linen gå under armene eller mellom bena.
• Skarpe kanter: Skarpe kanter som SRD-linen kan komme i kontakt med under et fall, må ha en minsteradius på
0,3 cm (0,125 tommer). Hvis det ikke er mulig å unngå kontakt med skarpe kanter, må du dekke til kanten med et
beskyttende materiale.
1 Fritt fall: Ved riktig bruk av SRD-en, dvs. når brukeren arbeider rett under forankringspunktet og livlinen er stram, fjernes muligheten for fritt fall. Se figur 4 for
informajson om hvilke forankringssteder som kan brukes.
208
For å unngå større
1