REMS Multi-Push S Betriebsanleitung Seite 109

nno
I avsnitt 6 "Igangsetting" i EN 806-4:2010 beskrives under 6.1 "Påfylling og hydro-
statisk trykkprøving av installasjoner innenfor bygninger for vann for menneskelig
bruk". "Installasjoner innenfor bygninger må underkastes en trykkprøving. Dette kan
enten skje med vann eller, såfremt nasjonale bestemmelser tillater det såfremt nasjonale bestemmelser tillater det, kan oljefri ren
luft med lavt trykk eller inertgasser benyttes. Det må tas hensyn til den mulige faren
på grunn av høye gass- eller lufttrykk i systemet." Standarden EN 806-4:2010 inne-
holder imidlertid utenom denne merknaden ingen prøvekriterier til prøving med luft.
I underavsnittene til 6.1 kan du for den hydrostatiske trykkprøvingen velge mellom
3 testprosedyrer A, B, C avhengig av materialet og størrelsen til de installerte rør.
Testprosedyrene A, B, C skjelner seg ved forskjellige prøveforløp, prøvetrykk og
prøvetider.
I avsnitt 6.2 "Spyling av rørledningene" fastlegges det bl.a. under 6.2.1: "Drikkevan-
ninstallasjonen må spyles med drikkevann så snart som mulig etter installasjonen
og trykkprøvingen samt umiddelbart før idriftsettelsen." "Hvis et system ikke tas i bruk
umiddelbart etter idriftsettelsen, må det spyles med jevne mellomrom (opptil 7 dager)."
Hvis dette kravet ikke kan oppfylles, anbefales det trykkprøving med trykk luft.
I avsnitt 6.2.2 beskrives "Spylingen med vann".
I avsnitt 6.2.3 beskrives "Spyleprosedyrer med en vann/luft-blanding", ved dette
forsterkes spyleeffekten ved trykkluftstøt som genereres manuelt hhv. automatisk.
I avsnitt 6.3 "Desinfeksjon" henvises under 6.3.1 til at det i mange tilfeller ikke er
nødvendig med desinfeksjon, men at spylingen er tilstrekkelig. "Drikkevanninstalla-
sjoner kan imidlertid bli desinfi sert etter spylingen hvis en ansvarlig person eller
myndighet fastlegger dette." "Alle desinfeksjoner skal gjennomføres ifølge nasjonale
eller lokale bestemmelser."
I avsnitt 6.3.2 "Utvalg av desinfeksjonsmidler" henvises til dette. "Alle kjemikalier
som brukes til desinfeksjon av drikkevanninstallasjoner må være i samsvar med
kravene til kjemikalier for vannbehandlingen som er fastlagt i europeiske standarder
eller, hvis europeiske standarder ikke kan anvendes, i nasjonale standarder." Dess-
uten: "Transport, lagring, håndtering og anvendelse av alle disse desinfeksjonsmidler
kan være farlige, derfor må krav til helse og sikkerhet overholdes nøye."
I avsnitt 6.3.3 "Prosedyre for anvendelsen av desinfeksjonsmidler" henvises til at
det må fremgås etter angivelsene fra produsenten av desinfeksjonsmiddelet og at
en prøve må undersøkes bakteriologisk etter vellykket desinfeksjon og den etter-
følgende spylingen. Avslutningsvis kreves det: "En fullstendig opptegnelse av
detaljene til hele prosedyren og av undersøkelsesresultatene må utarbeides og
overleveres til bygningens eier."
Brosjyre "Tetthetsprøvinger av drikkevanninstallasjoner med trykkluft, inert-
gass eller vann" (januar 2011) fra hovedorganisasjonen Sanitær varme klima
(ZVSHK), Tyskland
For Tyskland Tyskland fastlegges det i denne brosjyren under "3.1 Generelt" til de nasjonale
bestemmelser: "På grunn av gassenes kompressibilitet må det ved gjennomføringen
av trykkprøver med luft av fysikalske og sikkerhetstekniske grunner tas hensyn til
bestemmelsene for ulykkesforebygging "Arbeider på gassanlegg" og regelverket
"Tekniske regler for gassinstallasjoner DVGW-TRGI". Derfor ble avstemt med den
vedkommende fagforeningen samt i tilslutning til dette regelverket prøvetrykkene
fastlagt på maksimal 0,3 MPa (3 bar), som ved belastnings- og tetthetsprøvinger
for gassledninger. Dermed blir de nasjonale bestemmelser oppfylt. rmed blir de nasjonale bestemmelser oppfylt."
Vedrørende testprosedyrene A, B, C for trykkprøving med vann som kan velges i
avsnitt 6.1 i EN 806-4:2010, fastlegges det i brosjyren "Tetthetsprøvinger av drikke-
vanninstallasjoner med trykkluft, inertgass eller vann" (januar 2011) T 82-2011 fra
hovedorganisasjon Sanitær varme klima (ZVSHK), Tyskland, for Tyskland
av den praktiske gjennomføringen på byggeplassen ble det på grunn praktiske forsøk
valgt en modifi sert fremgangsmåte som kan anvendes for alle materialer og kombi-
nasjoner av materialer. For at også de minste lekkasjer ved tetthetsprøvingen kan
fastslås, må prøvetiden forlenges i forhold til standarden. Som grunnlag for gjen-
nomføringen av tetthetsprøvingen med vann for alle materialer tjener testprosedyren
B iht.DIN EN 806-4."
Det bestemmes:
Tetthetsprøving med inerte gasser (f. eks. nitrogen) Tetthetsprøving med inerte gasser Tetthetsprøving med inerte gasser (f. eks. nitrogen) Tetthetsprøving med inerte gasser
"I bygninger hvor det fi nnes økte hygieniske krav, som f. eks. ved medisinske innret-
ninger, sykehus, legekontorer, kan det kreves at det brukes inerte gasser for å
utelukke at luftfuktigheten kondenserer i rørledningen." (Ikke mulig med REMS
Multi-Push).
Tetthetsprøving med trykkluft må gjennomføres hvis Tetthetsprøving med trykkluft
● det forventes en lengre stillstand fra tetthetsprøvingen til idriftsettelsen, spesielt
hvis det ventes gjennomsnittlige omgivelsestemperaturer > 25°C, for å utelukke
mulig bakterievekst,
● rørledningene fra tetthetsprøvingen til idriftsettelsen, f.eks. på grunn av en frost-
periode, ikke kan være fullstendig fylt,
● korrosjonsbestandigheten til et material i en delvis tømt ledning er i fare
Tetthetsprøving med vann kan gjennomføres hvis Tetthetsprøving med vann
● det fra tidspunktet til tetthetsprøvingen til idriftsettelsen av drikkevannsinstalla-
sjonen, med regelmessige intervaller, senest etter syv dager, sikres en utskiftning
av vannet. I tillegg hvis
● det er sikret at tilkoblingen for vann til hus eller byggeplass er spylt og derved
frigitt for tilkoblingen og driften,
● fyllingen av ledningssystemet skjer via hygienisk feilfrie komponenter,
● fra tetthetsprøvingen til idriftsettelsen anlegget blir helt fylt og en delvis fylling
kan unngås.
Drikkevannsforskrift i versjonen av 2. august 2013, § 11
For Tyskland Tyskland fastlegges det i drikkevannsforskriften i versjonen av 2. august 2013
i § 11 "Materialer for behandling og desinfeksjonsprosedyrer" at det for desinfeksjon
av drikkevann bare kan benyttes materialer for behandling som står på en liste fra
Bundesministerium für Gesundheit (helsedepartementet i Forbundsrepublikken
Tyskland). Denne listen føres av miljødepartementet.
Teknisk regel – arbeidsark DVGW W 557 (A) oktober 2012 fra Deutscher Verein des
Gas- und Wasserfaches e.V. (Tysk forening for gass- og vannfag registrert forening)
For Tyskland Tyskland må det tas hensyn til den Tekniske regelen - arbeidsark DVGW W 557
(A) oktober 2012 fra DVGW Deutscher Verein des Gas- und Wasserfaches e.V. med
nærmere veiledninger for "Rengjøring og desinfeksjon av drikkevanninstallasjoner".
I avsnitt 6 "Rengjøring" bestemmes det under 6.1 "Generelt, formål for rengjøringen":
"Hvis det fi nnes en mikrobiell svekkelse av drikkevannets beskaffenhet må som
første tiltak en rengjøring gjennomføres. I disse tilfeller kan det etter en rengjøring
i tillegg være nødvendig med en desinfeksjon av anlegget."
I avsnitt 6.3 "Rengjøringsprosedyre" beskrives det bl.a. spyleprosedyrene "Spyle
med vann" og "Spyle med en vann/ luft-blanding" som i prinsippet allerede er kjent
fra EN 806-4. Både ved nyinstallasjonen og ved istandsettingsarbeider kan
forurensninger komme inn i rørledningssystemet, ev. er det også fare for en mikro-
bakteriell kontaminasjon. I avsnittet 6.3.2.2 "Spyle med en vann/ luft-blanding"
forklares det: "For å fjerne inkrustasjoner, avleiringer eller biofi lmer i eksisterende
rørledninger, er det nødvendig at disse spyles med vann og luft slik at det oppnås
en øket rengjøringseffekt. Den romdekkende turbulente strømningen bevirker lokalt
store krefter for mobilisering av avleiringer. Overfor spyling med vann reduseres store krefter for mobilisering av avleiringer. Overf store krefter for mobilisering av avleiringer. Overfor spyling med vann reduseres
vannbehovet vesentlig."
I avsnittet 7 "Desinfeksjon" beskrives utførlig den termiske og især den kjemiske
desinfeksjonen av anlegget som diskontinuerlig tiltak for dekontaminasjon av en
drikkevanninstallasjon. "Desinfeksjonen av anlegget må prinsipielt bare gjennomføres
av fagfi rmaer." I avsnittet 7.4.2 nevnes 3 "gjennomprøvede desinfeksjonskjemika-
lier", hydrogenperoksid H
henholdsvise brukskonsentrasjon og virketiden. F. eks. er brukskonsentrasjonen for
hydrogenperoksid 150 mg H
informasjon om disse desinfeksjonskjemikalier, f. eks. til bruk og arbeidssikkerhet.
I vedlegget B gis informasjon om materialbestandighet mot de anbefalte desinfek-
sjonskjemikaliene.
Brosjyre "Spyle, desinfi sere og igangsetting av drikkevanninstallasjoner"
(august 2014) fra hovedorganisasjonen Sanitær varme klima (ZVSHK), Tyskland
For Tyskland Tyskland inneholder brosjyren "Spyling, desinfeksjon og igangsetting av drikke-
vanninstallasjoner" (ny versjon august 2014) fra Hovedorganisasjon Sanitær varme
klima (ZVSHK) Tyskland de opprinnelig fastlagte, omfattende metoder for spyling og
desinfeksjon av drikkevanninstallasjoner. Disse blir i stor grad bekreftet av EN 806-4:2010
og den tekniske regelen - arbeidsark DVGW W 557 (A) oktober 2012 fra DVGW Tysk
forening for gass- og vannfag registrert forening. Spesielt behandles det i tillegg
kjemiske desinfeksjonsmidler og det beskrives den termiske desinfeksjonen.
Tekniske regler for gassinstallasjoner
Europeisk standard EN 1775:2007 "Gassforsyning – gassledningsanlegg for
bygninger"
Denne Europeiske standarden EN 1775:2007 "Gassforsyning – gassledningsanlegg
for bygninger" skriver under 6 Prøving 6.1.1 "Nye ledningsanlegg eller hvert eksis-
terende ledningsanlegg hvor arbeider ble gjennomført som beskrevet i 8.5 må bare
tas i drift eller tas i drift igjen når de foreskrevne prøvinger i avsnitt 6 er blitt gjen-
Tyskland: "På grunn
nomført med suksess." Som prøvemedium anbefales å bruke fremfor alt luft. Det
kreves en belastningsprøve som funksjon av det maksimalt tillatte driftstrykket MOP
og deretter en tetthetsprøve. "Det påførte tetthetsprøvetrykk må være:
– minst lik driftstrykket;
– vanligvis ikke høyere enn 150 % av et MOP, såfremt MOP ikke er over 0,1 bar."
"For ledningsanlegg med et MOP ≤ 0,1 bar må tetthetsprøvetrykket ikke være >
150 mbar."
De som bruker denne Europeiske standarden må være klar over at det kan eksistere
detaljerte nasjonale standarder og/eller tekniske regler i CEN medlemsstatene. Når
det oppstår motsigelser på grunn av mer restriktive krav i nasjonale lover/reguleringer
enn som krevd i denne standarden, har nasjonale lover/reguleringer forrang som
forklart i CEN-Teknisk rapport CEN/TR 13737.
Teknisk regel – arbeidsark G 600 april 2008 (DVGW-TRGI 2008) fra DVGW Tysk
forening for gass- og vannfag
For Tyskland skal det tas hensyn til Teknisk regel – arbeidsark G 600 april 2008
(DVGW-TRGI 2008) "Teknisk regel for gassinstallasjoner" fra DVGW Tysk forening
for gass- og vannfag.
I avsnitt 5.6.2 "Sikkerhetstiltak under prøvinger" fastlegges det: "Det maksimale
prøvetrykket må ikke overskride verdien 3 bar. Ifølge avsnitt 5.6.3 kan prøvene etter
valg gjennomføres med trykkluft. Ifølge avsnitt 5.6.4 gjelder: "Ledningsanlegg med
driftstrykk til og med 100 mbar underligger følgende prøver:
a) Belastningsprøve
b) Tetthetsprøve
c) Brukbarhetsprøve ved anlegg i drift"
Brukbarhetsprøven kan ikke gjennomføres med REMS Multi-Push.
Fagforeningens regel "Håndtering av arbeidsmidler", BGR 500, april 2008,
kap. 2.31, Arbeider på gassledninger
For Tyskland skal denne ovennevnte regelen fra den tyske yrkesskadeforsikringen
følges.
O , natriumhypokloritt NaOCl og klordioksid ClO
2 2
O /l og virketiden 24 timer. I vedlegget A tilføyes nærmere
2 2
nno
, deres
2
109